Mye moro i motbakkene

Motbakkeløperne fikk oppleve mye fin natur og trivelig mosjon denne helgen. Vinnerne og noen hardhauser fra Varegg fikk med seg både Rimstigen og Eggenipa.

Hanne Liland rapporterer fra både Breimsbygda og Nærøyfjorden.

Fra Rimstigen (mer på Facebook):

Svetten rant i strie strømmer, hodet banket, lårene brant - joda en fin lørdag for bakkeløperne som befant seg i Bakka, 5 km ut fjorden fra Gudvangen. Deltakerne ble skysset ut til start i minibusser av de flinke arrangørene. På Bakka er det et par gårder og her finner man Rimstigen.

Solen stekte i de bratte bakkene, Henrik Angermund tok igjen en flott 4. plass totalt med 28.39. Han lå på 3. plass til han hadde løpt 600 høydemetre av 700, da måtte han slippe en konkurrent forbi. Henrik var godt fornøyd med løpet og fortsetter den fine fremgangen.
Bjørn Harald Bongom var andremann opp av Vareggløperne, på omtrent samme tid som i fjor, noe han var fornøyd med når en tok varmen med i beregningen.

Så fulgte de andre på over mål, slang seg ned i blåbærlyngen, krabbet bort til drikke og kom seg igjen til lagbildet skulle taes.

Turen ned igjen var som vanlig forbausende lang, men ved startområdet ventet et særdeles forfriskende bad i sjøen. Hvilken avslutning på et herlig bakkeløp! 
Etterpå var det premieutdeling og alle fikk krus med løpslogo. Hanne og Bjørn fikk Aurlandsbeltet som premie for klasseseire. Arrangøren takket Varegg/Melkesyre/Fjellgeitene for at de kom innover og deltok med en stor gjeng. Vinner ble May Britt Buer med ny løyperekord, og Øivind Heiberg Sundby.


Fra Eggenipa (mer på Facebook):

Spektakulær topp i Våtedalen nær Byrkjelo, og der møttes fem fra Varegg/Melkesyre for å kjempe seg oppover til topps. Henrik, Bjørn Harald og Hanne kom rett fra Rimstigen Opp dagen før, Elisabeth kom rett fra en lang kjøretur fra Oslo og Are kom fra hagen ved siden av start.

Starten gikk ved løen med maleriet på. Her bar det i vei med de 1.200 høydemeterne fra starten av. Først over marker med høyt gress, som de beste tråkket seg sti gjennom, så over på myk og ganske tørr myrsti. Ved foten av selve nipa ble det brattere og det var godt å ha kjetting å dra seg opp etter på de bratteste stedene. Henrik hadde hard konkurranse i dag, og i tillegg 700 høydemetere fra i går å kjempe med, men løp inn til en finfin plassering. Bjørn Harald lot heller ikke til å bry seg med løpebein fra i går, han klatret opp på 1.04.57 - en tid han var fornøyd med og hadde sett seg ut på forhånd. Nestemann opp var Are. Han var kjentmann ettersom konen var fra Byrjelo, så det ble et jevnt og fint løp oppover. Hanne kjørte på som vanlig i starten, men ved første vannstasjon (etter 900 m) var kreftene slutt og det ble mer turgåings-tempo oppover. I følge Hanne ble hun mer opptatt av alle blåbærene på stien enn konkurransen. Siden hun var nå i den høyden med armene, kunne hun jo like godt hive innpå endel antioksidanter på vei opp. Elisabeth var allerede på toppen. Hun tok seg opp i trimklassen. På forhånd hadde hun bedt om støttekontakt på nedoverveien, og Are tilbød seg å være følge ned uren. I fjor var det en Elisabeth full av skrekk som krøp oppover i luftige partier, men i år gikk det som en drøm både opp og ned! Ingen skjelvebein å se.

Vel nede var det premieutdeling og "dusjen" ble tatt i Jølstervannet av enkelte etterpå. Igjen et flott motbakkeløp med flinke og inspirerende arrangører!



2014-07-28 07:24:36