Hei og godt nytt år.
Vedlagt et lite brev som i utgangspunktet gjelder oppslagere i et buekorps men, ettersom vi alle er oppslagere i livet kan det være en liten påminnelse om dette.

Godt nytt år til alle mine venner i Varegg - Hilsen fra Ragnar.

«Oppslageren»

Av : Ragnar E. Kristiansen - En historie til ettertanke.

For uinnvidde, dvs. personer som ikke har gått i buekorps, så skal jeg først gi en liten forklaring på hva en oppslager er.

En oppslager er leder for alle trommeslagerne i et buekorps. Det er oppslageren som bestemmer hvilken marsj som skal trommes, takt, rytme og styrke. Når oppslageren ønsker å sette i gang slagerne sine, markerer han dette med å tromme første «tur»i en marsj, deretter faller alle de andre slagerne inn. Det er to ting som kjennetegner en god oppslager : Han er nådeløs i krav til kvalitet, rytme og presisjon. Han er kompromissløs når det gjelder å støtte, utvikle og bygge opp selvtilliten hos den enkelt trommeslager. For ham finnes det ingen dårlige trommeslagere, han ser en mulig dyktig slager i enhver trommeslager.

På grunn av disse holdningene, blir en dyktig oppslager utrolig populær, ofte mer populær en selveste buekorpssjefen, men en klok buekorpssjef, ser aldri dette som noen trussel, han er faktisk stolt over å ha en slik oppslager som stiller ham selv i skyggen. Det er jo tross alt buekorpsets totale suksess og popularitet det dreier seg om. Det gjelder å være best i byen, det finnes jo ikke buekorps andre steder.

Artikkelen er skrevet på norsk med islett av det bergenske språk.

Så til selve historien.

I 1946 bestemte endel buekorps seg for å dra til Oslo, for å, som de uttrykte det, spre litt kultur etter 5 lange krigsår. Som tenkt så gjort og tidlig en morgen i mai var korpsene vel installerte på Bergenstoget, på vei mot hovedstaden. Jeg skal ikke beskrive hvor lang tid det tok eller komforten på turen i 1946, det eneste vi kan slå fast er at det var sent på kveld da guttene var fremme på Østbanen. Kun en ting stod i hodet på alle, å komme seg til sengs».

Toget stoppet, dørene ble åpnet og buekorpssjefen steg, som første mann, ut på perrongen. Det første som møter ham er 10 gamlekarer i blådress med alle sine buekorpsmedaljer på «brøstet».

«Velkommen té Oslo no gleder vi oss té å få høre trommer igjen etter 6 års ventetid»

Det var jo ikke dette buekorpssjefen hadde mest i tankene akkurat da, men som en dyktig leder så visste han hvordan han skulle takle situasjonen. Han snudde seg gikk tilbake mot resten av korpset, som forlengst hadde kommet seg ut på perrongen, med stø kurs for en fristende gymnastikk sal med 150 madrasser på gulvet, han trakk oppslageren litt tilside, så ham inn i øynene og sa;

Leif, her har du og guttene, dokkes livs sjanse til å vise kem så e` best.

Det står noen gamlekarer der borte som har ventet i 6 år på å få høre trommer igjen, og det skader jo ikkje om noen andre skulle legge merke til kem vi é heller.

Tromme? no? vi ska jo opp på skolen og sove !

Buekorpssjefen var jo ikke helt uforberedt på denne reaksjonen, men som leder hadde han slagplanen klar. Han la hånden på skulderen til Leifen, så ham inn i øynene og sa : «Leif, la meg få stille deg itt spørsmål.» - E´du komt té Oslo for å tromme eller sove?» - Svaret var selvfølgelig gitt, Leifen snudde seg rundt og gikk bort til resten av slagerne. Og hør godt etter, det var ingen beskjeden gjeng slagere som var samlet under glass-kuppelen på Østbanen den kvelden hele 30 av Bergens beste slagere var tilstede.

Et syn for guder og bergensere!!

Guttene forstod på kroppspråket til oppslageren at noe var på gang, da han samlet dem i en halv-sirkel, festet blikket på den enkelte og sa : "Gutter her har vi en enestående mulighet til å få vist kem som é best! Hallen é full av folk og vi har 10 «gamlekarer« som har ventet i 6 år på å få høre trommene våre, la oss vise «gamlekarene» at vi fortsatt kan tromme». "OK" gutter frem med trommene!» - «Tromme? no? vi é jo dødstrøtt.» kom det som ventet fra guttene. Men oppslageren var ingen dumming, dessuten var han opplæringsdyktig, han så på gjengen med trommeslagere og sa : «La meg stille dokker itt spørsmål?»«É dokker kommen te Oslo for å tromme eller sove?» Det kom selvfølgelig ingen kommentarer på dette spørsmålet. «Greit, finn frem trommene, no gjelder det.».

Guttene stilte seg opp, oppslageren hilser og gjør honnør mot«Gamlekarene»og gjør seg klar til å sette i gang. Plutselig kommer han på noe, og ,gir en beskjed til nærmeste slager : Si til guttene at vi bruker den tjukkeste enden på trommestokkene.

Så setter han i gang !

Alle kan tenke seg hvordan én skarptromme ville lyde under glasstaket i den gamle Østbanehallen, men å forestille seg hvordan 31 trommer lød, det må oppleves. Vi kan ihvertfall slå fast at ingen i mils omkrets var i tvil om at det var buekorps i byen. Gamlekarene strålte av glede og gråt samtidig, resten av buekorpsguttene og ikke minst buekorpssjefen var så stolte at de kunne sprekke. Ingen var trøtt lenger, nå var det korpsets ære det gjaldt.

Det er utrolig hva en dyktig oppslager kan få til når han eller hun har de rette kvalitetene. Det vil være morgendagens oppslagere som vil styre din og min fremtid, da må vi sørge for å ha de rette personene på plass.

Du som leser dette innlegget er i høyeste grad en oppslager. Om du er liten eller stor, ung eller gammel, kvinne eller mann, leder eller medarbeider, om du er oppslager for mange eller muligens kun deg selv, en ting er sikkert :

DU er en oppslager !

En oppslager med muligheter og ikke minst forpliktelser. En oppslager som skal forme en enda bedre verden å leve i. Vi vet at det nytter! I dagens normløse og nesten fedreløse samfunn er behovet for dyktige oppslagere større enn noen gang. Det store spørsmålet alle må stille seg er om vi er kommet til verden for å «Sove eller å tromme» som buekorpssjefen formulerte det. Nå er vi i et nytt år,det er utrolig hva en «oppslager kan få utrettet i løpet av ett år!.

Men, husk å bruke den tjukke enden av trommestokken.

OPPSLAGEREN !