O Jul med din glede. v/Ragnar E. Kristiansen. Julen 2011.O Jul med din glede og barnlige lyst - Vi ønsker deg alle velkommen
Vi hilser deg alle med jublende røst - titusende ganger velkommen.
Ja, dette er den julesangen som jeg husker best fra barndommen og krigstiden. Jeg er ikke så sikker på hvorfor, men det kan være at ordet glede var så fremtredende. Under krigen da jeg var barn, var det ikke så meget å være glad for. Alt som kunne skape en positiv stemning ble derfor brukt så mye som mulig.
Julen var derfor meget spesiell. Alle barna sang med full hals og vi så frem til julefeiringen med store forventninger. Det var litt vel optimistisk. Mat var det ikke så meget av og penger til presanger var det smått med, men gleden som julen og julefri fra skolen bar med seg, gjorde oss alle så glade.
Denne stemningen som jeg husker så godt fra barndommen har fulgt meg resten av livet. Julen har alltid vært litt spesiell for meg, Denne blandingen av glede og vemod som kjennetegner tiden før jul. Julen var litt spesiell i vår familie. Min far, som var gartner og ansatt i min bestefars gartneri og blomsterutsalg, og min mor som også jobbet aktivt i gartneriet, hadde aldri tid til noe annet en å arbeide. De jobbet hver dag fra tidlig morgen til sent på kveld, og natt de siste dagene før julaften. På selveste førstedag jul var det også full innsats i gartneriet, da skulle vi levere ut blomster over hele byen. Folk som skulle på julebesøk forlangte at blomstene skulle sendes ut samme dag helst rett før de ankom på julebesøk. Det ble derfor tilbrakt mye tid i gartneriet hver dag fra rundt 15. desember til langt ut på julaften for hele familien. Både jeg om min litt eldre bror måtte selvfølgelig hjelpe til etter beste evne. Vi var på skolen til kl 1400, så bar det av sted til gartneriet hvor vi fikk middag, deretter ble det en hard arbeidsdag frem til langt på kveld. Vi gikk med blomster over hele byen, og kranser på kapellene, hjalp til med å rydde, samt annet forefaldende arbeide. I gartneriet hersket det stor travelhet, masse kunder som handlet, julegleder som var favoritt blomsten, asalia og alpefiol men det var ikke nok med pene blomster, de skulle pyntes i tillegg.
Høydepunktet på kvelden var når bestemor dukket opp med en stor kurv fylt med ferske boller, hvis hun hadde fått fatt på litt hvetemel. Til drikke bød hun på Rica kaffe erstatning og Vidda te erstatning. Jeg må tenke på Francis Bull som på Grini under krigen slo fast At det er utrolig hvor godt dårlig suppe smaker, når bare det er lite nok av den Bestemor var et elskelig vesen som alltid stilte opp og alltid var i godt humør.
Det var en usedvanlig travel tid. Men når vi endelig fikk samlet oss på selve julaften, så ble det julestemning på tross av at min mor var dødstrett og min far alltid sovnet under middagen.
Maten var som alltid pinnekjøtt( kjøpt på svartebørs med multekrem (med noen få multer) til dessert.
Presanger var det lite av. Vi hadde ikke så mye penger. De største presangene jeg og resten av familien fikk oppleve i forbindelse med jul, under krigen, var at min far hadde nok penger til å betale husleien så vi slapp å flytte ut av huset vi leiet, men det var nære på to ganger.. En skremmende opplevelse for en gutt på 7-8 år. Det å se for seg å bli kastet ut av vårt lille hus i dagene før julaften, var en stor påkjenning for oss alle.
For å skaffe oss flere presanger fant jeg og min bror på en fin løsning.
Hver kveld når vi var på vei hjem fra gartneriet gikk vi forbi en leketøysbutikk. Her stoppet vi opp og valgte oss ut hver sin presang, før vi gikk videre. Resultatet var at når vi gikk hjem julaften, så hadde vi skaffet oss 8-10 flotte presanger hver. At presangene aldri dukket opp, gjorde ikke så meget.Av gaver ble det som vanlig hjemmestrikkede labber og en skjorte samt en bok, velstand for to små gutter. Men julestemningen var det ingen ting å si på. I vårt klassiske arbeiderstrøk var samholdet, hjelpsomheten og kjærligheten mellom alle som bodde der fremtredende ikke bare i julen, men også hele året.
Hvor er det blitt av dette i vår tid? Kanskje det er på tide å lage julestemning hele året på den måten at vi viser empati og vennlighet og støtte overfor alle som trenger det hver dag?
Har du tenkt over at mange av de personene du møter på gaten, i butikkene og i nabolaget sliter hver dag med å finne en menig med tilværelsen? I vårt land, som betraktes som verdens beste land å leve i, er det flere som får psykiske problemer, og føler seg engstelig og fortvilet over dagen og ikke minst fremtiden, enn i andre land vi kan sammenligne oss med?
Det mobbes på arbeidsplassene og ikke minst blant skoleelever, internett har gitt mobberne store muligheter til å ødelegge unge menneskers liv. Hvorfor opptrer vi så grufullt overfor hverandre. Hvilken glede kan det gi å ødelegge et annet liv?
Hva kan du og jeg gjøre? Vi kan møte alle med et positivt kroppsspråk, høre etter hva folk sier, bry oss om, bygge opp selvtilliten hos dem som sliter, være et godt medmenneske. Gi folk den bekreftelsen de lengter etter, nemlig å være til nytte og glede for noen. Ja, men vi kjenner jo ikke til hva alle vi møter på vår vei sliter med, sier mange, nei det er riktig, men vær klar over at 25 til 30% sliter med noe, og det skader ikke at de resterende 70%, med vår hjelp også kan de få det enda bedre
Jeg kommer ofte tilbake med det utspillet Lions i Norge kom med for noen år siden. En enkel og ukomplisert oppfordring:
Lev livet ditt slik at når menneskene rundt deg om kvelden går til ro, så er minst ett av dem lykkelig over at akkurat du er til.
Må dere alle få oppleve en gledelig jul og et fredfylt og mobbefritt nytt år med bare vennlige og positive medmennesker rundt dere.
2013-12-01 00:33:40