Ka sa eg!
Hver gang eg tenker på Bergen og ikke minst min egen barndom, så dukker Jan Herwitz opp, og da er det to uttrykk som enhver innfødt bergenser eller andre personer som er blitt bergensere etter overbevisning må kjenne.
Eg vet`kje kor eg har deg, svoger
Ka sa eg!
Eg vet`kje kor eg har deg, svoger. Dette utrykket sammen med et levende kroppspråk sier alt i en setning.
Ka sa eg! Her opplever vi etterpåklokskapen på sitt mest ekstreme. Under forestillingen sitter alle innvidde og venter på denne fantastisk replikken.
Begge eksemplene er hentet fra Jan Herwitz , skuespillet som har erobret plassen som bergensernes Gudommelige kommedie
Denne sentimentale og bitende ironiske komedie som i utgangspunktet var ment å ramme det bergenske kjøpmannsmiljø, men som bergenserne i kollektiv begeistring tok til sitt bryst , og aldri får nok av.
Sjefen for Dramaten i Stockholm i 1948 uttalte en gang at ingen by i verden har et skuespill som Jan Herwitz og intet teater kan smykke seg med et dramatisk stykke av en slik symbolsk karakter
Da forstår vi kultursjefen i daværende Morgenavisen som uttalte at folk må være klar over at Bergen var en kulturby lenge før verden var skapt. Ka sa eg!
Bergenseren er en oppfinnelse og har som sådan aldri forekommet i naturtilstand.
Da man i middelalderen kom til erkjennelse av at fedrelandet trengte noe annet en nordmenn, ble bergenseren artifisielt inseminert i det norske folks liv og historie. Følgelig er ikke det å være bergenser en tilstand, skjønt mange synes å praktisere en slik oppfatning, som om kromosomene på barn av Bergen er plugget inn etter hullkortformel fastlagt fra evighet og til evighet.
Bergenseren har aldri eksistert utover seg selv som annet en funksjon av de innflytterkretser som fra tid til annen dominerte byen. Dansker. tyskere, hollendere, skotter, slesvigere, holsteinere, -- og i mangel av andre innslag : østlendinger og striler
Så langt som 1200-tallets kilder rekker, har det bærende poeng ved alle rapporter vært, at Bergen utmerker seg mest ved den omstendighet at den ikke ligner på noe. Minst av alt det omliggende Norge.
Hødden é også nokke for seg sjøl.
Et levende muséum hvor gamle kan drømme seg tilbake til den gangen hestekjerrene dominerte gatebilde sammen med handvognene. Bare tenk på Kinnanderen, som solgte ved. I alle gatene kunne barn spille slåball og på hvert gatehjørne fantes det en butikk.
Mange av oss har opplevd dette miljøet.
Vi kan så levende se for oss de frodige og rappmunnede madammene som sitter på trappene og utveksler dagens små og store begivenheter og som samtidig gir hverandre livskrefter, noe de så avgjort hadde behov for. Fattigdom, sykdom, problemer med å kunne betale husleien og en mann som var en smule fuktig. Uansett hvilken situasjon den enkelte familie befant seg i, så var solidariteten absolutt. Alle tok vare på hverandre, som denne eldre garden av fin årgang også gjør. For dagens unge kan det være et lite tilbakeblikk inn i en tid som deres foreldre ,besteforeldre og tippoldeforeldre har fortalt om og opplevd.
La oss ta vare på Hødden med all sin kultur og historie til glede for den enkelte og ikke minst for Bergen.
Vær stolt av å være Høddegutt og Høddejente det finnes ikke maken i verden
Kjærlig hilsen Ragnar E. Kristiansen
2013-04-16 16:14:04