Det Ryker Fra Pipen

Det ryker fra pipen!

v/ Ragnar E. Kristiansen

Soldaten ved siden av meg visket inn i øret på meg, jeg snudde meg rundt og kunne se en svak røkstripe stige opp fra skorsteinen på en stor hytte som lå ca 30 meter fra oss.

Hvorfor viske, jo, situasjonen var at min tropp lå i fremste rekke for regimentet og ventet på et fiendtlig angrep. Vi regnet derfor med at fiendtlige speidere rykket frem mot våre stillinger og var interessert i å finne ut hvor vi befant oss.
Derfor hersket det absolutt stillhet for ikke å bli oppdaget.

Forhistorien var at den største repetisjonsøvelse noensinne fant stad på Kvamskogen. Bergensernes skieldorado noe mil øst for Bergen.

Her skulle infanteriregiment nr 9, slå tilbake et angrep fra ”fienden” og etter flere harde kamper forventet vi at det endelige slaget var nært forestående.

Vår kanontropp med 2 rekylfrie kanoner hadde gått i stiling sent på kvelden, funnet et førsteklasses lokalisering og var klar til innsats.

Det største problemet så langt hadde vært mangel på sne og en blanding av regn og sludd som gjorde alle våre planer vanskelig å gjennomføre. Mangelen på sne, vi hadde ca 5o cm med sne mot normalt 1,5 meter førte til at vi ikke kunne lage snehuler og der med var overlatt til å overnatte i våre enkle knappetelt. Vi var gjennombløte og frøs hele tiden, i tillegg hadde vi hatt problemer med å få frem matforsyninger i 2 døgn.

Det eneste vi nå så frem til var å få dokumentere våre evner til å slå våre fremrykkende fiender tilbake og deretter avslutte hele øvelsen som hadde pågått i 3 uker.

Timene gikk, og vi så ingen tegn til angrep, det kom heller ikke, Etter noen lange nattetimer var så øvelsen over, vi pakket sammen utstyret vårt, lastet opp beltevognen og gjorde oss klare til å returnere til hovedkvartere da det skjedde.

Ut på trappen til den store hytten kom en festlig voksen dame,
da hun så oss klappet hun i hendene og brøt ut ”

Nei kor koselig”

”E`dokker ute og beskytter landet, gutter?”

”Her på Kvamskogen har vi ikkje ”sitt” en russer på 100 år, men det gjelder å være på vakt”

”No e` kaffien klar og maten står på borden så bare stig på, eg har passet på dokker i flere timer, men ventet til dokker var ferdig med krigen.”

Så fikk vi oppleve denne fantastiske følelse av å bli mottatt som grever midt ute i felten.
Bordet dekket til 10 personer, var fylt med pålegg av alle slag.
Der var melk i litervis og hele tre stk. kneip-brød for ikke å snakke om diverse kanner med Friele kaffe.

Det tok ikke lang tid før bordet var tomt og vi var mette.

Vi tilbød oss selvfølgelig å dekke matutgiftene, men dette ble bryskt avvist.

”Hør her, eg holder maten, mens dokker holder Kvamskogen fritt for fiender, det blir en rettferdig fordeling.

”Takk for besøket og lykke til i krigen”.

Tenk at det finnes slike fantastiske fine og omsorgsfulle mennesker til. Igjen en bekreftelse på at det fineste vi kan oppleve i livet er å få møte slike flotte personer med en slik positiv holdning til livet og sine medmennesker.

?

2013-04-16 16:14:13