Mektig for Mathieu i Lofoten

Mathieu Bocchi fullførte i helgen Lofoten Ultra 100 miles p 4. plass. Nå har han hentet seg inn og tatt seg tid til refleksjon. Utfordringen var som et eventyr, noe de fleste kan drømme om, men ytterst få greier å stå gjennom.

Alt startet fredag 31. mai klokken 11.00 i Reine i Lofoten, med en liten båttur i Reinefjorden til Kjerkfjorden, startsted for Lofoten Ultra 100 miles. Start skulle være klokken 12.00. Alle løperne fikk med seg en GPS tracker og litt ekstra regntøy før vi gikk opp først bakken. Da begynte det å regne, men ingen visste at det skulle regne kontinuerlig i 18 lange timer. På startsstreken var det mange gode ultraløpere fra Norge og Lofoten (blant annet Patrick Stangebye, Bjørnar Eidsmo, Gøran Rasmussen-Åland, Rakel Enoksen Hagen, Henriette Lund), og 3 amerikaner (Adam Bybliw, Jordan Reader, Nathan Toben) som er, i teorien, veldig gode 100 miles løpere.

Første 1/3 del av løpet skulle være 56km/2600 høydemeter til Napp med 3 matstasjoner underveis. Jeg ville starte litt hardt da jeg visste i bakhodet at jeg kunne komme topp 10 (kanskje topp 5) med den treningsmengden jeg hadde. Jeg startet i shorts men byttet til regnbukse på 2. matstasjon, da jeg innså at det skulle være langt til Napp i bare shorts (til info, kunne vi få en «support bag» med nye/varme/tørre klær og sko i Napp). Der begynte den første asfalt-seksjonen, med litt mindre enn en halvmaraton, der man kunne få litt fart i kroppen og spare litt tid. Alt gikk bra til Nusfjord, og videre til Napp der min familie ventet på meg.

Mange løpere valgte å gi seg her, da det regnet kraftig og det blåste mye. Mange hadde ikke forberedt seg godt nok for de kalde temperaturene. For meg var det heller ikke ideelt, men jeg kunne holde nok varmen i kroppen. Fikk med meg mat, og varm suppe, og gikk ut igjen. Nå skulle det være nye 50+ km men mye flatere, og mye asfalt til neste sjekkpunkt, Torvdalshalsen. Hodelykt er ikke obligatorisk da det er midnattssol i Lofoten i juni, og det var en deilig følelse å ikke se mørke. Men man så mer midnattsregn enn midnattssol, litt ironisk! Jeg klarte å holde en relativ effektiv fart, og kom rundt 5. eller 6. plass. Lørdag morgen, løp vi fra Eggum til Torvdalshalsen på asfalt. I seg selv, en veldig lett seksjon, ca. 8km flat, men det tok meg en god 1,5 time. Det blåste mye på havnivå, og jeg kunne se nysnø på toppene der vi skulle gå etter Torvdalshalsen. Jeg begynte å tenke at det ikke var en god ide å gå opp i fjellet, og håpet at race organisasjon hadde tatt en avgjørelse.

Da jeg ankom Torvdalshalsen ble vi fortalt at løypen var endret, at vi ikke skulle gå på fjellet, men i stedet, løpe de siste 53km på asfalt, langs E10. For meg var det veldig tungt å høre, spesielt etter de siste 8km. Samtidig, fikk jeg høre at jeg var på 4. plass (Patrick Stangebye droppet ut). Jeg var sammen med 3. mann (Nathan Toben) på matstasjonen. Da hjalp vi hverandre å gå ut, og pushet hverandre de første 5km, før han dro ifra. Adam Bybliw var bak oss to. Han tok meg igjen etter 20km. Da begynte jeg å frykte litt for min 4. plass. Heldigvis, måtte han gi seg etter 91 miles, på den siste store matstasjonen (Kleppstad). Jeg innså at jeg bare trengte å komme meg i mål for å ta 4. plassen, jeg måtte fortsatt løpe 20km på asfalt.

Dessverre var det ikke «end of story». Da jeg hadde kun 15km igjen ble jeg informert at race-organisasjon hadde valgt å endre løypen en gang til, og at løpere skulle avslutte med å gå opp til den siste fjelltoppen som var tenkt opprinnelig. En liten gave etter 150+ km. Alle måtte pushe seg opp til toppen. Jeg ble belønnet med solutsikt og regnbue over Svolvær. Derfra kunne jeg se mållinjen. Det var bare å komme seg ned fjellet og å løpe inn til sentrum. Etter 27:55:58 krysset jeg mållinjen, og kunne endelig nyte en deilig fiskeburger. Av de 60 løpere som startet, kom bare 13 seg til mål. Det sier mye om selve løp og de ekstreme værforholdene som traff oss denne helgen. Derfor er jeg veldig stolt av det jeg har klart å fullføre, men jeg kunne ikke ha gjort det uten støtte og assistanse fra min familie underveis. Helt konge!

Foto: Eric Fokke, Lofotposten

Foto: Familie

05.06.19